Etter å ikke ha sett Smiley Club barna på over 1 måned drar jeg ut på dormitoriet. Jeg blir møtt av søte barnefjes, kyss og klemmer, men ingen Røde Kors frivillig i sikte.
Det hender at folk er litt sene i Armenia, så jeg setter meg ute på trappen sammen med noen av barna og ventet. Ganske fort blir jeg kapret til et ballspill. Jeg skjønner ikke så mye, men blir dyttet inn og ut av spillet av barna. Så brekker himmelen, og regnet tvinger oss inn. Jeg har et dilemma. Ingen frivillige har kommet, og jeg står der med nøkkelen i lomma og15 forventningsfulle barn rundt meg. Greier jeg å holde styr på disse viltre ungene alene?
Jeg peker opp på rommet ovenfor og prøver å formidle at de må være stille slik at ikke naboen skal komme og kjefte på oss. De nikker, men glemmer seg med en gang de er innenfor døren. Mens jeg har vært og jobbet i regionen har de nemlig lært en dans og sang til Askepott stykke som de bare ”må” vise meg. De frivillige har gjort en god jobb, barna vrikker på kroppen og synger med en glede som er vanskelig å forklare. Det er gøy å se på dem, men dansen og sangen er litt for høylytt og jeg begynner for alvor å bekymre meg for naboene.
Mens jeg står midt på gulvet og prøver å få barna til å snakke med ”innestemme”, kommer en armensk jente inn. Uten å si noe til meg begynner hun å hjelpe meg med barna. Vi tar frem ark og fargestifter, og barna roer seg ned og begynner å tegne. Etter hvert kommer det enda en armensk jente og hjelper meg. Alle tre er opptatt med barna, og vi får ikke mye tid til å snakke. Først når barna drar får jeg snakket med jentene, det viser seg at de bor på dormitoriet og har søsken som kommer til Smiley Club. De er begge 18 år, ferdig med skole, og uten jobb. Tusen takk for at dere kom og hjalp meg i dag sier jeg og smiler til dem. De smiler tilbake, og sier at hvis jeg kommer tilbake i morgen så hjelper de meg da også.Jeg går fra dormitoriet litt skuffet fordi ingen av de frivillige kom, men samtidig med en god følelse inni meg. Tenk at de to jentene kom og hjalp meg helt på eget initiativ. Det virker som Smiley Club er viktig for alle som bor på dormitoriet. Tiltross for at ingen av de frivillige dukket opp, har jeg fått sett hvordan de som bor på dormitoriet trår til hvis det trengs. Det har vært en god dag på jobben.
