Hva gjør en ungdomsdelegat?- erfaringer fra Armenia

Vi markerer 1.desember

Søkt på internasjonalt grunnkurs, og lurer på hva en ungdomsdelegat egentlig gjør? Alle delegatene har forskjellige arbeidsoppgaver avhengig av hvilket land man blir plukket ut til. Landene som skal motta ungdomsdelegater skriver en foreløping arbeidsbeskrivelse, som i svært generelle trekk beskriver hva de ønsker at delegaten skal jobbe med. De norske delegatene blir plukket ut blant annet med tanke på å kunne fylle denne arbeidsbeskrivelse.

Løse arbeidsbeskrivelser er en fellesnevner for ungdomsdelegatene uavhengig av land. Etter min erfaring som ungdomsdelegat i Armenia må du være forbredt på å;

-Være kreativ med tanke på egne arbeidsoppgaver. Det finnes ingen utarbeidet A4 dag for deg som du skal fylle. Hva du gjør er mye opp til deg selv.
-Vær tålmodig. Kanskje er vanlig arbeidstempo i landet du kan bli sendt til helt annerledes enn det du er vant med i Norge.
-Vær forbredt på mye venting og dødtid. Du jobber med frivillige som ikke har like mye tid å bruke som deg på de forskjellige aktivitetene. Her i Armenia, er det, som i Norge, perioder av året hvor det er lite aktivitet på kontoret. Både på grunn av eksamener for de frivillige, men også på grunn av vinter og kulde.

Jeg og Rannveig på hiv-konsert.

I år skal vi som er i Armenia dra på to regionsopphold og være på hovedkontoret i Yerevan resten av tiden. Hovedaktiviteten min, når jeg er i Yerevan, er å jobbe med Smiley Club (som aktiviteter på mottak) Ute på regionsbesøk er oppgavene mer uklare og det gjelder å være kreativ, man kan ta tak i eksisterende programmer, eller starte noe helt nytt. Hittil har vi hatt et regionsopphold på litt over en måned. Da jobbet Rannveig med å styrke ”aktivt valg” gruppen og startet opp en ny gruppe som lagde gaver til ensomme eldre flyktninger. Jeg startet opp en gruppe som skal ha aktiviteter for handikappede barn, og jobbet med å arrangere en julefest for de eldre flyktningene.

For å lese mer om hva ungdomsdelegatene gjør kan du ta en titt på bloggene til;

Rannveig i Armenia http://www.nrkjenta.blogspot.com/

Carl i Libanon http://www.carlsstories.blogspot.com/

Marianne i Nepal http://www.mariannesteinberg.spaces.live.com

Det er bare å sende en e-post til Rannveig eller meg hvis du har noen spørsmål.

rannveig_dale@hotmail.com

kajaheidar@hotmail.com

Smiley Club- what is it, and why is it important?

Bathroom shared by one floor in Aratsia dormitory in Yerevan.

If you take a close look at the recent history of the Armenians, you will see that they have had their fair share of difficulties. Among other factors, the economic crisis due to the fall of the Soviet Union, a big earth quake and war with Azerbaijan made life hard for many people. About 300 000 refugees came to Armenia as a result of the war, and were placed in apartment buildings of different standards. Over ten years after, many of the refugees still live under very bad housing conditions. Although the economic situation is improving every year, it is estimated that about 50 % of the population lives below the poverty line.

Red Cross Youth volunteer reading for the children

The youth department in Armenia helps some of these people through the Smiley Club project. The aim of Smiley Club is to integrate poor children, and children with refugee origins, into the Armenian society. This is done by helping the children in their home environment, by providing them with home work help, lessons, excursions to the theatre and amusement parks as well as arranging summer camps. The Red Cross has also, with the support from among others Sogn og Fjordane Red Cross, build two playgrounds. Through the Smiley Club project Red Cross is helping almost 120 children.

Making friends and having fun

Frivillige forandrer hiv-holdninger i Armenia

To kjente artister sammen i kampen mot hiv

Røde Kors Ungdom i Armenia har for alvor trappet opp kampen mot Hiv/Aids. I løpet av året har de arrangert 4 store offentlige opplysningskampanjer, den siste i rekken var en stor konsert med kjente armenske artister.

Tallene på Hiv smittede i Armenia er uklare, men det estimeres at omtrent 3000 mennesker er smittet. Det er lite akseptert å snakke om sex, og kondom demonstrasjoner i full offentlighet er uaktuelt. Allikevel greide Armensk Røde Kors Ungdom å samle rundt 650 mennesker fra ulike organisasjoner, det offentlige og ikke minst ungdom, til konserten de holdt i begynnelsen av oktober.

”Det er viktig å spre informasjon om hiv i Armenia fordi folk tror ikke det er noe som vil hende dem. Sykdommen forbinnes med Afrika, og føles fjern for folk flest. Vi bestemte oss for å satse mer på store offentlige arrangementer fordi da kan vi nå flere” sier Lillit, en av de frivillige.

Lillit og Narina frivillige fra ungdomsavdelingen i Armenia Røde Kors

I tilegg til musikk og dans presenterte armenske pop og folkemusikk artister fakta om Hiv. Dette mener Lillit er viktig, ”Jeg tror at ungdom hører ekstra godt etter når de får informasjon fra kjendiser som de ser opp til og stoler på.”

Hun er svært fornøyd med de fire arrangementene de har holdt, og ser at arbeidet bærer frukter. ”Etter hvert arrangement ser og føler jeg at holdingene blant folk og de frivillige forandres. Det gir meg håp for framtiden.”

(Konserten ble holdt 10. oktober 2006)

Den første tiden i Armenia

Utsikt fra vinduet i leiligheten

(skrevet etter at jeg hadde vært 1 mnd i Armenia)

Armenia er annerledes fra noe annet land jeg har vært i. Jenter som tripper rundt i gatene kledd som en blanding av Barbie og Paris Hilton er et vanlig syn, og står i sterk kontrast til den ellers grå hovedstaden. Biler som raser av gårde og ikke stopper for fotgjengere, krever oppmerksomhet av en helt annen grad enn når man krysser gaten i rolige Kristiansand. Taxi sjåfører som røyker inne i bilen er også vanlig her. Mitt første møte med den tidligere sovjet republikken har vært både spennende og utfordrende.

Ungdomsavdelingen i Armenia har tatt godt i mot meg, og fra dag 1 har jeg fått være med på deres aktiviteter. Overgangene mellom de ulike aktiviteten har vært store; fra å besøke barn av flyktninger i grå nedslitte blokker, karusellturer med de samme barna, arrangering av en stor hiv konsert med kjente armenske pop artister, til deltagelse på en hjelpekorps trening.

Førstehjelps dukke

Det har vært spennende å se hvordan ungdomsavdelingen jobber. Hovedarbeidsoppgaven min er å utvide ”Smiley Club” (omtrent som aktiviteter på mottak) til flere steder i Jerevan. Noe som har gått litt trått i begynnelsen, men heldigvis ser det ut til å løsne nå. Den første tiden har gitt meg en smak på utfordringene jeg vil møte under oppholdet. Jeg må bare bli vant med at ting tar tid, og at kommunikasjon med frivillige som snakker dårlig engelsk krever tålmodighet.

Meg sammen med Smiley Club barna

Heldigvis har utfordringene vært små i forhold til alt jeg har opplevd og lært, og jeg ser frem til 8 nye måneder her i Armenia.

Ekte glede,ingenting er som en karusell tur!!

Eksotisk reisefølge

Diaspora ektepar fra USA

For over 4 måneder siden da Rannveig og jeg gikk inn på terminalen i Wien der flyet til Yerevan gikk, ble vi møtt av munter sang og middelaldrende medpassasjerer. I forbindelse med feiringen av 15års uavhengighet var mange diasporas på vei til Armenia. Noen for første gang. Armensk diaspora er betegnelsen for Armenere som bor i utlandet. Dette ekteparet var på vei til Yerevan for å delta i en konferanse, og for å feire Armenias uavhengighets dag. I anledning sitt første besøk i ”hjemlandet” er damen er kledd i det armenske flaggets farger. Mannen derimot er mindre opptatt av mote, og mer opptatt av ”tyrkernes folkemord av armenerne”, som han uttrykte det. For oss nordboere var dette ekteparet fra USA et eksotisk reisefølge.

Juleaften med nokke attåt

Plutselig befinner jeg meg omringet av gamle damer, som skravler i vei på Armensk og gir meg klemmer. De spør om jeg ikke fryser i den tynne kjolen min, og jeg smiler tappert.
Det er juleaften for oss i Norge, men i Armenia er det en helt vanlig søndag. Rannveig og jeg befinner oss langt vekk fra feit julemat, familie og store pakker. Og har oppmerksomheten fra 18 bestemødre og bestefedre rettet mot oss. Hvordan gikk dette til?

I Armenia har Røde Kors to programmer som hjelper ensomme eldre, det ene tilbyr selskap mens det andre deler ut mat. To forskjellig avdelinger har ansvaret for de ulike aktivitetene, og ungdomsavdelingen jobber med den sosiale delen. Sammen med de frivillige bestemte vi oss for å kombinere mat og sosial omgang, og inviterte de gamle på fest.

Problemet var penger. I et bunnskrapt budsjett var det ingen penger å hente, så vi bestemte oss for å spørre det lokale næringslivet om hjelp. Brev ble skrevet, og levert ut personlig til mange mektige menn i lokalsamfunnet. Det var en tung prosess, og hver krone (dram) ble feiret med klemmer og klapping blant de frivillige. Da dagen for innkjøp av mat og pynt kom, hadde vi ingen stor sum å bruke, men nok til å fylle bordet med kaker, frukt, varm drikke, rundstykker og sjokolade. Dessuten ble vi sponset med buss til å hente og bringe de eldre som bodde lengst unna.

Langbord med mat og drikke, og engasjerte Quiz deltakere

På programmet sto mat og drikke, fremføring av norske julesanger, quiz med flotte hjemmelagde gaver og underholdning fra handikappede barn. Artur, en tidligere ungdomsdelegat til Norge, og jeg var verter for kvelden. Med jukselapp i hånden, stammet jeg fram noen setninger på Armensk, til varm applaus fra gamlingene. Vi spiste, skravlet, sang og hadde quiz, og alle stor koste seg.

Artur og jeg som verter.

Da tiden nærmet seg for underholdning fra barna, og ingen barn var kommet, fisket vi fram en telefon for å høre om det var lenge til de kom. I ikke uvant Armensk stil, var svaret at de ikke rakk å komme, så da sto vi der med en time å fylle. Heldigvis tok bestemødrene utfordringen på strak arm og sang gamle sanger. En av dem sang så tårene trillet på mannen.

Så ble jeg takket og klemt av 18 rynkete kinn. Også var en juleaften jeg vil huske resten av livet over.

Du Verden!

Du Verden, Kaja har fått seg blogg.
Du Verden, hun er i Armenia.
Du Verden, hun jobber for Røde Kors Ungdom.
Du Verden, for en flott måte å holde kontakt på.
Du Verden, så liten verden plutselig har blitt..