Den første tiden i Armenia

Utsikt fra vinduet i leiligheten

(skrevet etter at jeg hadde vært 1 mnd i Armenia)

Armenia er annerledes fra noe annet land jeg har vært i. Jenter som tripper rundt i gatene kledd som en blanding av Barbie og Paris Hilton er et vanlig syn, og står i sterk kontrast til den ellers grå hovedstaden. Biler som raser av gårde og ikke stopper for fotgjengere, krever oppmerksomhet av en helt annen grad enn når man krysser gaten i rolige Kristiansand. Taxi sjåfører som røyker inne i bilen er også vanlig her. Mitt første møte med den tidligere sovjet republikken har vært både spennende og utfordrende.

Ungdomsavdelingen i Armenia har tatt godt i mot meg, og fra dag 1 har jeg fått være med på deres aktiviteter. Overgangene mellom de ulike aktiviteten har vært store; fra å besøke barn av flyktninger i grå nedslitte blokker, karusellturer med de samme barna, arrangering av en stor hiv konsert med kjente armenske pop artister, til deltagelse på en hjelpekorps trening.

Førstehjelps dukke

Det har vært spennende å se hvordan ungdomsavdelingen jobber. Hovedarbeidsoppgaven min er å utvide ”Smiley Club” (omtrent som aktiviteter på mottak) til flere steder i Jerevan. Noe som har gått litt trått i begynnelsen, men heldigvis ser det ut til å løsne nå. Den første tiden har gitt meg en smak på utfordringene jeg vil møte under oppholdet. Jeg må bare bli vant med at ting tar tid, og at kommunikasjon med frivillige som snakker dårlig engelsk krever tålmodighet.

Meg sammen med Smiley Club barna

Heldigvis har utfordringene vært små i forhold til alt jeg har opplevd og lært, og jeg ser frem til 8 nye måneder her i Armenia.

Ekte glede,ingenting er som en karusell tur!!